Pages

Verden er fin

I går begynte jeg å tenke litt. Jeg og lille A tok oss en tur til søsteren min og hennes to sønner og når vi kjørte hjem igjen, så var det blitt mørkt. Når vi kom ut av tunellen (for de som lurte eller ikke vet så bor vi på to ulike øyer med undervannstunell mellom oss) så var det kjempemørkt, men det var overskya noen steder på himmelen, og da skinte på en måte mørket gjennom skyene, og det var da hun sa det:

"Mamma, det e fint når det e mørkt ute. 
Ej syns verden e så fin da."

En lørdag fra da vi bodde i gamleleiligheten.
Slike utsagn fra en førsteklassing får en til å tenke. 5 1/2 år. Jeg som har klaga over alt husarbeidet jeg har å gjøre, og alt jeg har å gjøre på skolen - og så sier hun noe slikt helt uoppfordret og av egne observasjoner.

5 1/2 år - og ser på mørket som noe fint. Det får meg til å tenke videre på det hun sa. Tenk alt hun ser på som fint og vakkert da, som hun kanskje ikke forteller. Alt vi "voksne" (ok, jeg er ikke helt voksen, men dere skjønner hvor jeg vil hen) går glipp av. For jeg tenkte nemlig ikke på at himmelen faktisk var fin når hun sa det. Det var først etter at hun sa det at jeg begynte å se etter og jeg kjente jeg ble varm inn i mest - sannsynligvis mest fordi hun sa det hun sa.

Tenk da. Bare tenk.

1 comment:

  1. Åh, lille blomsten. Ej nekta faktisk å tru at det ganske straks e 6(!!!!!!!!!!!!) år sida ho kom. Dagen so alltid kjøme til å vêr klistra på hjerne, for en fin dag det va <3

    ReplyDelete

T H A N K Y O U