Pages

Keratinbehandling av håret




.. så nå er håret mitt helt stritt, rett og MYKT! Føles ut som det er helt nyklipt og det kjennes faktisk sunt ut! Åh, det er så herlig. Hopper ut av dusjen - håret tørket - og vips, håret er stritt. Hurra!

Nurse life

Hei og hallo! Her går dagene som det suser; får knapt tid til noe annet enn å dra til sykehuset, tilbake for å lage middag og så er det plutselig boms i seng. Dagene flyr av gårde og det passer litt dårlig siden jeg har veeldig mye skolearbeid som skal gjøres før jul som jeg ikke har gjort... Denne uken har dagkirurgisk lavaktivitet, det vil si at vi studentene må på andre avdelinger å jobbe, fordi sykepleierne har kurs osv. Så denne uken har jeg vært på akuttmottaket (en plass jeg vil begynne å jobbe!!), kirurgisk poliklinikk og patologisk avdeling (eller ikke selve avdelingen, bare kjølerommet). Det vil med andre ord si at jeg faktisk har sett og tatt i et menneske som ikke lenger puster og lever. Har aldri sett et annet dødt menneske annet enn min egen farfar, så det var egentlig veldig greit å få være med på. Veldig spesielt, veldig rart, men samtidig veldig fint. Det er nok mange som skulle tatt turen innom "kjølerommet" for å slippe å få sjokk (det får man sikkert uansett altså, men...) den dagen primærpasienten din plutselig får hjertestans og dør.

Jeg kjenner det er så ufattelig spennende å skulle bli sykepleier! Alt jeg skal få lære! Jeg jobber jo til vanlig i helgene i rusomsorgen/avrusning og jeg og sykepleieren på jobb satt (forrige helg) og snakket om at hun også (som nå er en erfaren sykepleier) hadde vært ny, ung og nyutdannet en gang og at hun også følte det sånn som meg. Litt hjelpesløs og litt rotløs i denne verden der vi liksom skal kunne så mye.
Husker at før jeg begynte å studere sykepleie så tenkte jeg alltid: "Sykepleiere kan alt", men nå som jeg snart er sykepleier selv så kan jeg understreke med to tykke streker at slik er det altså ikke, men jeg merker derimot at mange andre som ikke studerer sykepleie tror jeg kan alt. Det er utrolig irriterende og RART. "Du, jeg har litt vondt i en legg, hva tror du det kan være?" Enten kan jeg velge å svare "blodpropp" eller så spør jeg vedkommende om hun/han har trent noe særlig i det siste. Det finnes også et tredje alternativ: gå til en lege. Jeg tror at enkelte tror at sykepleiere er leger, og noen sykepleiere oppfører seg nesten slik også, og det er forferdelig rart. Jeg ser så vanvittig opp til disse erfarne sykepleierne at jeg nesten ikke har ord! Jeg har sagt det til flere; jeg gleder meg til jeg er 40 år og har jobbet som sykepleier i nesten 20 år og forhåpentligvis kan kalle meg for en erfaren sykepleier! Det som derimot OGSÅ er veldig moro å se, er turnusleger som tror de er leger (jada, satt på spissen). Misforstå meg rett, de er dødelige de også, men noen tror de faktisk kan mer enn mange erfarne sykepleiere, men som oftest så får de som hatten passer, på en fin og dannet måte, vel og merke. Det blir på en måte litt som å si at bare fordi en har vært sykepleier i psykiatrien i 20 år så er du like erfaren og effektiv som en ambulansearbeider som har jobbet der i mange år. Må legge til at noen turnusleger er utrolig flinke! Jeg har bare jobbet sammen med flinke, bare sånn det er sagt.
Man velger å spesialisere seg innenfor ulike områder, noen innen psykiatrien, andre innen somatikk eller akuttmedisin... Jeg for min del, ønsker meg veeldig innom akuttmedisin! Har jo alltid hatt en forkjærlighet for ambulansen, men det er ikke bare å bare å komme inn der som en "skarve" sykepleier å skulle få jobb sammen med ambulansepersonell som er så utrolig dyktige og som er spesialister innenfor faget! Jeg kjenner av og til at jeg syntes det er "trist" at sykepleielinjen ikke har "valgfag", om dere skjønner, der man på en måte får gå videre innpå en spesialitet man liker ekstra godt. Jeg kunne godt tenke meg å ha enda mer førstehjelp og slike ting, og med det mener jeg ikke i stedet for de fagene vi har nå, men at det fordeles litt mer "likt"utover tre år. Vi hadde for eksempel en psykologieksamen 1.året husker jeg, det eneste jeg husker utav det faget er ett eksperiment med en apekatt. Om det sier mest om meg så er jo det litt trist, men nå har jeg jo sagt det... Det jeg også syntes er litt rart, er at vi på 3.året på sykepleien ikke har noe som helst sykdomslæreundervisning - mens det er dette året vi er i sykehus (gjelder ikke alle høgskoler vel å merke). Dette for meg, er et mysterium. Det er nå vi virkelig ville sett det i sin helhet, mener jeg. Kjempegreit å ha anatomi og fysiologieksamen 1.året når vi er på sykehjem osv, men sykdomslæren burde kanskje ha kommet litt lenger uti utdanningen (eller fordelt på tre år og gjerne mer sykdomslære).

Når jeg skriver dette innlegget er jeg ikke misfornøyd eller noen ting, jeg bare deler mine tanker så langt i dette studieforløpet, og hva jeg føler jeg får mest utbytte av. Det virker som dette året så er det forskningsartikler som står i fokus, og det spyr jeg bare tanken av. Ikke bare skal vi finne et dusin forskningsartikler, men de er på avansert engelsk på kanskje femten sider. Jeg kjenner jeg må le litt når jeg tenker på de forskningsartiklene jeg har funnet hittil - er de i det hele tatt brukendes? Haha. Mitt mål i forhold til sykepleierutdanningen er ikke å få A i alle fag, men å stå (ok nå lyver jeg, ønsker ikke bare å STÅ), og ha gode nok karakterer til å komme inn på en videreutdanning noen år frem i tid. Ift. ambulansejobb så begynner jeg å tenke litt på intensivsykepleier, men tenker i første omgang at jeg skal fokusere på å bli vaanlig sykepleier, haha. Men tankene flyr av gårde av hvor ivrig jeg blir etter å bli skikkelig DYKTIG i noe, om dere skjønner hva jeg mener. Men da igjen, å være lege, unner jeg ingen, haha. Alt for stort ansvar, så da er jeg uhyre glad jeg bare skal utdanne meg til vanlig sykepleier. Ansvar vil det alltid være, men å ha et legeansvar hadde jeg ikke orket for alt i verden.

Juni 2014 er jeg ferdigutdannet som sykepleier, om alt går som planlagt, og jeg begynner å lure på hvor jeg havner i første omgang. Drømmejobben kommer ikke med det første, må nok kysse en del frosker før jeg finner prinsen, om dere forstår hva jeg mener. Blir det sykehjem, hjemmesykepleien, rusomsorgen? Eller kanskje til og med et vikariat på sykehuset? Jeg er veldig spent på hele greia og jeg gruer meg veldig til dette realitetssjokket som lærerne snakker om. Første året som nyutdannet sykepleier er verst, sier de.

Forrige fredag var jeg forresten med på en operasjon! Var veldig spent på hvordan jeg kom til å reagere, så jeg sa til operasjonssykepleieren og operatøren (lege) at jeg ikke ante om jeg kom til å svime av, for her skulle bein skjæres av. Veldig synd om jeg svimte av og havna rett på de sterilkledde... Hadde nok blitt nekta inngang på sykehuset de neste femten årene, haha... Operasjonssykepleieren forberedte meg på at de kom til å bruke "sag" og "borr", så når studenter var med på operasjoner for første gang så var det lyden av denne sagingen osv de ikke tålte og den de ble dårlig av. Husker operasjonssykepleieren sa når de klargjorde saga: "Okei, Tone, nå begynner vi", og jeg satt med fingrene halvveis inn i ørene i tilfelle det kom til å bli helt "Saw". Men jeg ble overraska av hele greia, det var litt som å være hos tannlegen. Bare helt vanlig borrelyd. Jeg svimte jo av første gangen jeg så på når en sykepleier tok blodprøve på en annen, så jeg tenkte med meg selv at etter denne operasjonen kom jeg jo sikkert aldri til å våkne igjen, kom til å dø av stess liksom. But here I am. Haha.

Nå som jeg skravler/skriver så mye likevel, så tenkte jeg at jeg kunne nevne noe lille A sa for ikke så lenge siden. Det var en kveld hun hadde lagt seg, men ikke var så veeldig interessert i å sovne, så plutselig hører jeg: "Mammmaaa!" Og så gikk jeg for å se hva det var og da forklarte hun at hun hadde fått en liten rød flekk på låret og hun lurte på hva det var, og jeg avblåste det ganske greit siden jeg var trøtt og ville se ferdig tv-programmet på tvn: "Hm, nei, det vekje ej, besta kan sjå på det i morga." Og da blir hun nesten litt sint og sier fornærma: "Ekje du sjukepleier????" Haha.

Men folkens, misforstå meg rett, det er ikke livsviktig med en høyere utdanning, må bare få sagt det siden det kanskje virker som jeg glorifiserer det hele. Men for meg er det livsviktig. Om jeg hadde kommet inn på ambulanselinjen Vg2 så ville jeg nok ikke gått sykepleien idag. Og for de som ikke orker høyere utdannelse fordi det er så sykt stress med barn og alt så forstår jeg det, for det er travelt og jeg gleder meg sinnsykt mye til å slippe å ha dårlig samvittighet på kveldene fordi jeg heller ser "I kveld med Ylvis" enn å lete etter forskningsartikler eller å lese meg opp på postoperativ sykepleie ift. smertelindring. Men for meg var det ok og nødvendig å komme meg på høgskolen, samtidig som jeg skulle ønske jeg hadde et friår og bare jobbet etter videregående, men det gjorde jeg ikke. Hoppa rett på. Grunnen til det var fordi jeg ville tjene mine egne penger og skape et liv til oss. Få i gang økonomien og slippe å tenke på å få meg en utdannelse når jeg er 40, for jeg er redd at om jeg ikke hadde begynt rett etter VGS så hadde jeg nok aldri begynt. Kjenner meg selv såppas godt.

Noen som har noen tanker? 
Hva vil du bli når du blir "stor"? Jeg vet fremdeles ikke hva jeg vil bli når jeg blir "stor", for jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg ikke kommer til å slå meg til ro med tittelen "sykepleier", men det er mer enn bra nok i første omgang. Veldig ambivalent i forhold til skole, kjenner jeg, haha.

Takk til meg for verdens lengste blogginnlegg og sannsynligvis minst interessante blogginnlegget noen sinne. 

The Avocado Tree





Avokadotreet mitt har vokst så masse, men for at det skal kunne vokse litt mer så bør jeg vel flytte det over i en større potte. Tenk så stilig det blir hvis den blir kjempestor! lille A tror det kan bli så stort at vi får gratis avokadoer hele livet, bare dumt hun ikke liker avokado. Uansett, det er så fint! Grønne planter og blomstre generelt gjør så mye i huset, skal ikke så mye til liksom. Og dessuten, denne måten å få en plante til å vokse i sitt eget hjem er kjempelett, og jeg har jo skrevet et innlegg om hvordan man planter og får til et avokadotre. Det kan dere lese HER (How to grow an avocado tree). Det er jo gratis i tillegg, du trenger egentlig bare en potte og å kjøpe en avokado på butikken og bruke steinen som er inni og plante den. Kjempegreit som gave til folk også! Istedet for å kjøpe vanlige blomstre på butikken, så er det jo koselig med noe som du har fått til hjemme selv.

// The avocado tree has grown a whole bit, but I think its time to move it into a bigger flowerpot, or else it won't get bigger. However, I think it's so pretty. Green plants. It does so much to your house. Great gifts as well, all you spend money on is the avocado fruit itself, then you just plant the stone inside the fruit. I wrote a post about How to grow an avocado tree and you can read that HERE

Verden er fin

I går begynte jeg å tenke litt. Jeg og lille A tok oss en tur til søsteren min og hennes to sønner og når vi kjørte hjem igjen, så var det blitt mørkt. Når vi kom ut av tunellen (for de som lurte eller ikke vet så bor vi på to ulike øyer med undervannstunell mellom oss) så var det kjempemørkt, men det var overskya noen steder på himmelen, og da skinte på en måte mørket gjennom skyene, og det var da hun sa det:

"Mamma, det e fint når det e mørkt ute. 
Ej syns verden e så fin da."

En lørdag fra da vi bodde i gamleleiligheten.
Slike utsagn fra en førsteklassing får en til å tenke. 5 1/2 år. Jeg som har klaga over alt husarbeidet jeg har å gjøre, og alt jeg har å gjøre på skolen - og så sier hun noe slikt helt uoppfordret og av egne observasjoner.

5 1/2 år - og ser på mørket som noe fint. Det får meg til å tenke videre på det hun sa. Tenk alt hun ser på som fint og vakkert da, som hun kanskje ikke forteller. Alt vi "voksne" (ok, jeg er ikke helt voksen, men dere skjønner hvor jeg vil hen) går glipp av. For jeg tenkte nemlig ikke på at himmelen faktisk var fin når hun sa det. Det var først etter at hun sa det at jeg begynte å se etter og jeg kjente jeg ble varm inn i mest - sannsynligvis mest fordi hun sa det hun sa.

Tenk da. Bare tenk.

I det siste

Jeg er jo hjemme med samboeren og lille A inn imellom også altså, de forrige innleggene fikk det til å virke som om jeg har slått opp telt på skolen, men det har jeg altså ikke. Dagene blir mer og mer hektiske og idag fant jeg ut at jeg ikke hadde gjort et nettkurs eller i alle fall utført oppgavene for at vi skal kunne få ta et kurs på torsdag i DHLR. Det vil si halvautomatisk hjertestarter, altså en defibrillator. Og på mandag, som sagt, bærer det ut på sykehus i praksis igjen. Alt blir litt i hui og hast føler jeg, og jeg ser nå at jeg ikke blir ferdig med de to arbeidskravene jeg jobba med i helga før praksis, som målet mitt var. Heldigvis er ikke innleveringsfristen før i desember. Sammen med prosjektplanen til bacheloroppgava *PUST*. Mye å ta innover seg dette. Men det er sikkert ikke såå spennende for utenforstående å lese om alle leksene min jeg har på skolen for tiden, så idag har jeg faktisk ett par-tre bilder å dele med dere.

En liten oppsummering:

Det er høstferie på skolen til lille A denne uken, så hun er i SFO menst jeg er på skole og samboer på jobb. Men frykt ei; hun digger SFO. Jeg har faktisk fått en hel samling igjen, og jeg har ikke hatt en samling på noe siden jeg var ni år og samla på steiner.

Perlebilder i massevis! I alle farger og fasonger.

Og det siste tilskuddet i flokken må være et bittelite perlebilde av vår avdøde katt, så dette ble en "miniUffen".

Og ellers lover og lover jeg om å bli mer flink til å trene og spise sunnere. Målet er jo å "stramme opp" til sommeren 2014, men det sa jeg vel i utgangspunktet i fjor og året før også. Så samboeren går hardere til verks for å forebygge min framtidige overvekt:


Og jeg bare:
Ja... Tenkte jeg ikke skulle dokumentere alt jeg faktisk spiste og drakk i helga, men jeg har tre ord til dere: sjokolade til frokost.

Og etter at jeg handla klær til lille A fra Zara på nettbutikken har jeg febrilsk prøvd å få lille A til å bruke klærne. Hun bruker det meste, bare ikke...


Genser med høy hals! Hun har argumentert opp og ned i mente om hvorfor det ikke er bra med hals på gensere. Og jeg prøver meg på hvorfor det er behagelig og bra. Hun har fremdeles ikke brukt den, men den skal brukes... (Har kasta lappen om å refundere og bytte klær, og om hun ikke bruker den er jeg redd min nevø på 4 får nye klær til jul...)

Akkurat nå er jeg vitne til dette:
Skitne føtter og iPad-spilling. Hun og samboeren min. Så nå joiner jeg dem. De fineste jeg vet om.

All day all night.

Hei! Tenkte å variere litt mellom å skrive norsk og engelsk, merker at noen synes det er ok at jeg skriver på norsk også, så da kan jeg gjøre litt av begge deler. Har for øyeblikket ikke så veldig mye å meddele, mesteparten av tiden blir brukt hjemme på å ikke gjøre noe annet enn husmorting og ellers tilbringes tiden enten på jobb eller på skolen. I helga har tiden gått stort sett til skole, kjenner jeg begynner å bli bra klar for å slutte på skolen nå. Ikke klar for å bli sykepleier med masse ansvar, bare klar for å ikke ha noe jeg burde ha gjort stadig vekk. For å illustrere at jeg var på skolen idag legger jeg ved et bilde av meg. Ja, jeg vet jeg ikke kler det korte håret. Men må nok vente i ett par år før det vokser ut igjen.

Nå er jeg hjemme, vel og merke. 14.oktober skal vi ut i praksis igjen, og vi holder på med to hjemmeeksamener samtidig som vi holder på med et dødstungt fag; samfunnsvitenskap aka samfunnsfag. Og mitt mål er altså å bli ferdig med disse to (ok det er igrunn en mappeeksamen, kalles også arbeidskrav 1 og 2 for spesielt interesserte) før praksisen starter, for da blir vi nemlig tildelt enda et arbeidskrav i tillegg til ukentlige planer for hva vi skal gjennomføre i praksisperioden, som om vi ikke hadde nok å henge fingrene i. Innen midten av desember skal prosjektplanen for bacheloroppgaven være innlevert også. Altså, juni kan ikke komme fort nok. Med forbehold om at jeg står på alt, har jo gått bra hittil, men det skulle jo være typisk at jeg var en av de utvalgte til å stryke på tredje året... Positiv. Neida, bare gleder meg veldig til å kunne sitte å se på tv og virkelig slappe av i hele kroppen om kveldene etter at lille A har lagt seg, uten å ha dårlig samvittighet for å ikke ha gjort noe lekser. Føler jeg henger veldig bakpå, men utifra hva jeg opplever hos medstudenter så er jeg "heldigvis" ikke alene.

Jeg skal forresten ut i kirurgisk praksis i dette semesteret, og havnet på ingen annen plass en dagkirurgisk sengepost! BARE dagvakter, ingen helger, ingen helligdager og INGEN seinvakter. Sender en tanke til mine medstudenter som til og med må jobbe natt og tredelt turnus i løpet av denne praksisperioden.

(Satser forresten på å få ordna et skikkelig design som kan få et litt mer langvarig preg på denne triste bloggen. Jeg sitter jo og endrer litt på det selv nå og da, men jeg får jo ikke til annet enn å skifte innleggskrifta fra Tahoma til Verdana.... Og det er gøyere å blogge på en fin blogg jeg trives med enn å ha en blogg som ikke motiverer meg).

One question.

Hva vil dere lese mer om på bloggen min?

What do you want to read more about on my blog?

Zara kids

Some of the clothes I bought for little A arrived today, the rest arrives tomorrow. It's all from Zara and I'm falling more and more in love with the store... Can show you more tomorrow, now I only have a photo of the leather boots I bought for her. In a size 32 (UK)! I can't believe how much she has grown!


Sunday activities.

I can't remember last time I made one! Brings me back to the childhood. Luckily, I can do this during mamahood as well. little A has become addicted to it, and it's so cozy! "Can you iron it now?" We bought 1000 pearls yesterday, now there's about 10 left. And they're pretty too. PLUS, it could be christmas gifts to familymembers - coasters! Genius. 

Docs

Now I've been playing soccer with little A in Dr Martens. It's so cold outside at evenings now! I've started buying wool again...



Gullkorn er best på morsmål

lille A nærmer seg seks(!!) år nå, og hun er som tidligere kjent for sine artige gullkorn som flommet på, og de har egentlig ikke gitt seg. Jeg er bare ikke like flink til å notere ned det hun sier.

Vel, jeg henta henne på SFO i stad, og slik foregikk samtalen:

- Amalie, kom no da! Oss må heim å lage middag.
- Kaa, e du streng? He du snakka me dei voksne??
- Nei? Ka da?
- ... ingenting!

Men ingenting er som den gangen hun og en venninne tetta en do med en støvel på barnehagen. Yes...

Wishlist / Things I'll never have #1

You know there are things you really really want, but you know you never can get because of the high price?

I've had that feeling a lot lately.


Boots from Acne.

Everyday

Been pretty busy at school lately, too much to do, too little time... But my friene Cathrine turned 22 today so tomorrow we're gonna see the Norwegian rap artist Lars Vaular. Looking forward!
Photo: my instagram: tonelisekalvo